Longyearbyen, Svalbards hovedstad,
ikkje stor men full av energi.
Inni fjell som ruve, rad på rad
kryp det folk med hjelm og løkte,
folk med tøffe arbeidsøkte.
Svalbard-gruvebusa kalles de.
Ka e det du leita etter, tru?
Busemann, det e vel ikkje gull?
Svart og skitten så det e ei gru.
Ka e det du bryt og frakte
ut av trange, skumle sjakte?
Du har visst det lenge:
Det e kull!
Det e kull, kull, kull
de har brøtte på strossa.
Det e kull, kull, kull
som de lasta og lossa.
Snakk dæ varm om sne og is
og fjorda som e blå,
men det e kull denne byen
e grunnlagt på!
Når den siste gruva e lagt ned;
ka vil skje med de som tømte den?
Ka vil skje med de som dro avsted
for å svette, slite, styre
oppi Svalbardeventyret.
Blir det fortsatt bruk for
busemenn?
Det e kull, kull, kull
de har brøtte på strossa.
Det e kull, kull, kull
som de lasta og lossa.
Snakk dæ varm om sne og is
og fjorda som e blå,
men det e kull denne byen
e grunnlagt på!
Ola Bremnes