Tre og tru

Et tre på vakt i hagen min,
det lage le i nordavind
— her har det stått i hundre år
og tatt imot så mang en vår.
I vinternatta står det pal
og hilse stjerne uten tall
og møte månen som i ny
og ne blir borte bak en sky.

Der har det stødig stått på post
i sol og regn og sne og blåst
og hatt ei tru så fri for tvil
på det som kommer i april
når frie fugla kommer frem
og alt det grønne kommer hjem
og livet sjøl får slå sæ ned
i skyggen av et gammelt tre.

La vintern gå sin vante gang
og høsten få sin svanesang.
Det gror, det gror allikevel
til tia sjøl må ta farvel.