| 1 | : | Vi som bygge skip |
| 2 | : | Rikard Kaarbø |
| 3 | : | Silda |
| 4 | : | Et gammelt bilde |
| 5 | : | Sigfrid |
| 6 | : | Vesco |
| 7 | : | De små |
| 8 | : | Vallo |
| 9 | : | Sirena |
| 10 | : | Sang te byen |
| 11 | : | Kranfører på Kaarbø |
| 12 | : | Helg på verftet |
| 13 | : | Damenes |
| 14 | : | Vaagar |
Vær hilset, Kaarbø, på kaia du går,
en Krøsus av beste merke,
og følge med korsn forretningan går.
Du kika på skaperverket.
Den kaia du bygde i åttini
e blitt et symbol på den nye tid
med dampanes båta på havets speil,
førr nu e det ut med åra og seil.
Vær hilset, Kaarbø, med bowler og bart,
du vandre med myndig mine,
du veit at fremgang handle om fart,
du snakke med folkan dine.
Det nittende århundre seile av sted
på maste med seil over skrog av tre.
Det tyvende århundre kommer med stål.
Det gamle må bort og må kastes på bål.
Vær hilset, Kaarbø, du satte i gang
ei strofe som lar sæ høre,
ei strofe som blei tel en summanes sang
av farga og liv og røre.
I Daga som kommer og fær forbi
e navnet ditt knytta tel evig tid
tel Vågsfjordens perle som funkle kry:
Velkommen, velkommen te vårres by!
Ola Bremnes